Barn og ungdommer

Barn og ungdommer kan også ha det vanskelig

Er du bekymret for ditt barns psykiske helse? Barn og ungdommer kan slite mentalt, på lik linje med voksne. Det er krevende og belastende å være foreldre til barn som ikke har det godt med seg selv. For det første kan det være utfordrende å forstå hvordan barnet har det og om det er et problem eller ikke. Barn og ungdommer klarer nemlig ikke å beskrive indre tilstander så godt som voksne. Som foreldre kan det ofte være krevende å forstå om et symptom er del av en normaltilstand for ungdommen eller om det kan være noe som trenger mer hjelp. Selv om det finnes god hjelp i det offentlige systemet (BUP, PPT, kommunehelsetjeneste) er det allikevel ikke alle som blir prioritert i dette systemet. Ventetiden er kort hos meg sammenlignet med disse instansene. Jeg er for øvrig psykologspesialist med fordypningsområde klinisk barne- og ungdomspsykologi og har betydelig erfaring fra barne- og ungdomspsykiatri og pedagogisk-psykologisk tjeneste. Videre har jeg arbeidet som sakkyndig og fagkyndig meddommer i barnevern- og barnefordelingssaker. Jeg påtar meg ikke slike oppdrag nå ettersom jeg heller ønsker å prioritere behandling.

Jeg hjelper barn og ungdommer med omtrent de samme typer vansker som jeg også hjelper voksne pasienter med. Ofte er det snakk om ulike former for angstproblematikk, tristhet/ nedstemthet, reaksjoner på alvorlige hendelser eller traumer eller hjelp i forbindelse med at barnet og/eller familien er i en krevende situasjoner for tiden.

Hvordan starter man med behandling av barn?

For mindre barn kan det ofte være best å møte foreldrene til en første samtale for å forstå bakgrunnen og bekymringen best mulig. Større barn kommer gjerne sammen med folderne til første samtale. Ofte vil vi da starte med en samtale sammen, deretter noe tid til en samtale med barnet alene, så en prat med de voksne alene og gjerne en felles avslutning. Dette er en struktur som også passer ungdommer bra, men mindre det er snakk om eldre ungdommer som insisterer på å komme alene. I slik tilfeller ønsker jeg allikevel å koble foreldrene inn i det videre arbeidet.

Behandling av psykiske helseplager hos barn- og ungdom kan, men behøver være samtaler alene med den unge. Det kan også være snakk om samtaler med barnet og foreldrene, eller veiledning til foreldre eller andre voksenpersoner.

Utredninger av ADHD og en del andre såkalte nevropsykiatriske lidelser er svært tidkrevende og handle også om samarbeid med andre faggrupper. Derfor påtar jeg meg ikke slike utredningsoppdrag.